12.1.2 Retten til å nekte tiltransport

Pkt. 12.1.2 etablerer sikkerhetsventilen i tiltransportregimet: Selv om Byggherren har hjemmel til tiltransport etter kontrakten og prosedyren i pkt. 12.1.1 er fulgt, kan Totalentreprenøren nekte tiltransporten i det konkrete tilfellet. Bestemmelsens funksjon er å balansere Byggherrens styringsbehov mot at Totalentreprenøren ikke uten videre skal overta et utvidet kontraktsansvar for en sideentreprise med uakseptabel gjennomføringsrisiko.

Ordlyden «kan nekte» viser at dette er en rett, ikke en plikt. Totalentreprenøren kan derfor velge å akseptere tiltransport selv om det foreligger risikoforhold, men tar da samtidig den kommersielle og kontraktuelle følgerisikoen. Uttrykket «dersom han godtgjør at det foreligger saklig grunn» angir både vilkår og bevisplassering: Vilkåret er «saklig grunn», og det er Totalentreprenøren som må sannsynliggjøre det faktiske grunnlaget. Ordlyden trekker grensen mot rene strategiske eller forhandlingsmessige innvendinger uten reell betydning for oppfyllelsen.

Saklighetsvurderingen må knyttes til den risikoen tiltransporten faktisk påfører Totalentreprenøren etter pkt. 12.2.1 og pkt. 12.3. Typiske relevante forhold er svak økonomi hos den tiltransporterte, utilstrekkelig kapasitet, manglende teknisk kompetanse, usikker gjennomføringsevne og dokumenterbare forhold som tilsier økt sannsynlighet for mangler eller forsinkelse. I et prosjekt med presset fremdrift, for eksempel tett koordinering mellom elektro, ventilasjon og lukking av bygningsdeler, kan påvist etterslep i sideentreprisen være saklig dersom det reelt øker Totalentreprenørens risiko for dagmulkt eller produksjonsforstyrrelser.

Varselfristene i pkt. 12.1.2 er strenge og må leses i sammenheng med pkt. 12.1.1. Hovedregelen er skriftlig nektelse senest 14 dager etter mottatt melding om tiltransport. Dersom kopi av kontrakten eller etterspurt informasjon kommer senere, løper fristen fra dette senere tidspunktet. Mener Totalentreprenøren at mottatt informasjon ikke er «nødvendig» eller ikke tilstrekkelig, må dette gjøres gjeldende innen 14 dager etter mottaket av informasjonen. Fristregimet er dermed trinnvis og preklusivt.

Rettslig bør dette deles i to spor: grunnlag for nektelse og oppgjør/beregning. Pkt. 12.1.2 regulerer grunnlaget for nektelse og tidspunktet for når tiltransport blir effektiv. Oppgjørsspørsmål, herunder økonomiske konsekvenser av at tiltransport aksepteres eller nektes, må forankres i de øvrige bestemmelsene om virkningene av tiltransport og i alminnelige misligholdsregler. Ved eventuell tvist om uberettiget nektelse blir spørsmålet om «saklig grunn» et ansvarsspørsmål, mens et eventuelt merkostnadskrav fra Byggherren blir et etterfølgende oppgjørsspørsmål.

Bevis og bevissikring er praktisk avgjørende fordi Totalentreprenøren har bevisbyrden. Forsvarlig håndtering er å dokumentere vurderingen løpende: innhentet selskapsinformasjon, forsikringsdokumentasjon, kapasitetsplaner, kompetansegrunnlag, fremdriftsdata, referater fra avklaringsmøter og eventuell befaring av allerede utført arbeid etter pkt. 12.1.1. I en tvist får skriftlige samtidige dokumenter normalt vesentlig større vekt enn etterfølgende, generelle forklaringer.

Rettvirkningen av fristoversittelse følger direkte av tredje ledd: Er nektelse eller innsigelse ikke fremsatt i tide, anses tiltransporten iverksatt fra fristutløpet, med mindre meldingen angir et senere tidspunkt. Dette gir et klart skjæringstidspunkt for risikoovergang. I praksis innebærer det at Totalentreprenøren raskt kan bli ansvarlig for videre oppfølging av en sideentreprise han ellers ville motsatt seg, inkludert konsekvenser for fremdrift, koordinering og oppfyllelsesrisiko.

Typiske tvistetema er om nektelsesgrunnen faktisk var saklig, om fristene ble overholdt, om informasjonen fra Byggherren var tilstrekkelig, og om Totalentreprenøren reklamerte tidsnok på eventuelle informasjonsmangler. Risikoplasseringen er i praksis todelt: Byggherren bærer risiko for mangelfull og sen informasjon etter systemet i pkt. 12.1.1 og pkt. 12.1.2, mens Totalentreprenøren bærer risikoen for passivitet, svakt dokumentert nektelse og fristoversittelse.

Beslutningsflyt for pkt. 12.1.2

Diagrammet under viser en praktisk beslutningslogikk for vurdering av nektelsesrett, frister og rettsvirkninger etter pkt. 12.1.2.

Åpne i full størrelse