12.2.2 Virkningene av tiltransport - totalentreprisekontrakten

Pkt. 12.2.2 er hovedregelen for hva tiltransport gjør med forholdet mellom Byggherren og Totalentreprenøren. Det rettslige utgangspunktet er at tiltransporten ikke bare er en praktisk omorganisering, men en kontraktsmessig utvidelse av totalentreprisen. Bestemmelsens funksjon i kontraktssystemet er å samle ansvarslinjen hos Totalentreprenøren, samtidig som Byggherren beholder fremdrifts- og sanksjonsmekanismer på et nivå som ligner situasjonen før tiltransport.

Når bestemmelsen sier at tiltransporten «anses som en utvidelse», er dette selve hjemmelen for nye rettsvirkninger i tid, penger og risiko. Når det står «Er ikke annet avtalt», er regelen deklaratorisk: Partene kan avtale avvik, men uten klart avvik gjelder bokstav a-f fullt ut. Analysen må derfor gjøres i to spor: først grunnlaget for ansvar og plikter (bokstavene), deretter oppgjør og beregning (særlig pkt. 31.1, pkt. 34, pkt. 39 og pkt. 40).

Bokstav a fastsetter at Totalentreprenøren trer inn i den tiltransportertes rettigheter og plikter overfor Byggherren, også for arbeider som allerede er utført. Vilkåret er at tiltransporten er effektiv etter reglene i kapittel 12. Rettsvirkningen er at Totalentreprenøren overtar kontraktsposisjonen med både muligheter og svakheter: Han kan bruke de kravene og innsigelsene Byggherren hadde, men må også leve med rettigheter som allerede kan være tapt ved passivitet. Praktisk betyr dette at Totalentreprenøren bør gjøre en umiddelbar statuskontroll av fremdrift, avvik, reklamasjoner og betalinger. Et typisk eksempel er en teknisk sideentreprise som ligger bak plan: Da må Totalentreprenøren raskt avklare om det finnes gyldige fristvarsler som kan videreføres mot Byggherren.

Bokstav b regulerer oppgjørssiden. Ny kontraktssum skal beregnes av den opprinnelige totalentreprisekontrakten pluss kontraktssummen i den tiltransporterte kontrakten, med tillegg av påslag for selve tiltransporten. Dette er grunnlag for flere rettsvirkninger: justering av sikkerhetsstillelse, nytt beregningsgrunnlag for endringskompetanse og nytt økonomisk utgangspunkt for dagmulkt og erstatningsbegrensninger der standarden knytter dette til kontraktssum. Her er det viktig å skille mellom grunnlag og sluttoppgjør: At påslag skal inngå i ny kontraktssum er et grunnlagsspørsmål i pkt. 12.2.2, mens endelig størrelse og avregning ofte blir et oppgjørsspørsmål etter pkt. 12.2.4 og pkt. 39.

Bokstav c etablerer en særskilt fristlogikk. Den tidligste sluttfristen i de to kontraktene blir dagmulktbelagt delfrist, mens den seneste blir ny sluttfrist. Hvis sluttfristen i den tiltransporterte kontrakten ligger sist, skal dagmulkt ved sluttfrist beregnes bare av den tiltransporterte kontraktssummen. Dette påvirker risikoplasseringen direkte: Totalentreprenøren kan få tidligere delfristsanksjoner og samtidig senere samlet sluttpunkt. I gjennomføring bør dette håndteres med revidert fremdriftsplan, tydelige milepæler og raske varsler «uten ugrunnet opphold» når sideentreprisens forhold påvirker kritisk linje.

Bokstav d gir en tolkningsregel ved motstrid mellom kontraktene: For den konkrete ytelsen er det kontrakten som direkte omfatter ytelsen, som har forrang. Prioriteringsregelen betyr i praksis at Totalentreprenøren først må avklare hvilken kontrakt som faktisk regulerer den aktuelle leveransen, og deretter produsere i tråd med den kontrakten. Et praktisk eksempel er at den tiltransporterte ventilasjonskontrakten beskriver én type aggregat og luftmengde, mens totalentreprisekontrakten har en annen løsning. Da må den kontrakten som direkte regulerer ventilasjonsytelsen legges til grunn for leveransen. Et annet eksempel er gulvarbeider: Dersom den tiltransporterte kontrakten beskriver parkett i et bestemt omfang, mens totalentreprisekontrakten forutsetter et annet gulvoppsett, må Totalentreprenøren følge den kontrakten som direkte omfatter den konkrete gulvytelsen, og samtidig varsle Byggherren om konsekvenser for tid og vederlag for å unngå rettstap.

Bokstav e pålegger Totalentreprenøren å sørge for forsikring som også dekker arbeidene i den tiltransporterte entreprisen, i samspill med pkt. 8.1-pkt. 8.3. Manglende eller forsinket oppdatering av forsikringsbevis skaper reell prosjektfare ved skade på byggeplass, for eksempel ved vanninntrenging under innvendige arbeider før overtakelse osv.

Bokstav f trekker inn intervensjonsretten i NS 8417 pkt. 21.5 i forholdet mellom Totalentreprenøren og den tiltransporterte sideentreprenøren. Intervensjonsretten betyr i praksis at Totalentreprenøren, på nærmere vilkår, kan gripe inn i sideentreprenørens produksjon når fremdriften svikter, for å begrense forsinkelse og tap i hovedfremdriften. I denne sammenhengen er betydningen at Totalentreprenøren får et mer aktivt virkemiddel enn bare ordinær varsling og oppfølging: Han kan sette inn konkrete styringstiltak når forsinkelsen truer kritiske aktiviteter, for eksempel koordinert montasje og ferdigstillelse før prøvedrift. I praksis må terskler, beslutningsgrunnlag og dokumentasjon være ryddige: hva som er påvist forsinkelse, hvilke pålegg som er gitt, hvilke tiltak som er gjennomført, og hvordan tiltakene har redusert eller forsøkt å redusere tapet.

Varsel- og fristregimet rundt pkt. 12.2.2 ligger delvis utenfor selve ordlyden i bokstavene, men er avgjørende i praksis. Krav om fristforlengelse og vederlagsjustering må fortsatt varsles etter standardens alminnelige regler, og reklamasjonshåndtering mot tiltransportert entreprenør må skje hurtig for å bevare regressmuligheter. Særlig ved tidlig overtakelse av delarbeider kan Totalentreprenørens reklamasjonsfrister overfor underentreprenøren løpe ut før Byggherrens krav mot Totalentreprenøren er endelig avklart. Et praktisk eksempel: Den tiltransporterte ventilasjonsentreprisen overtas av Totalentreprenøren 1. juni 2026. Ved overtakelsen oppdager Totalentreprenøren mangelfull innregulering, men forholdet blir ikke reklamert overfor side/underentreprenøren. Byggherren overtar hele totalentreprisen 1. desember 2026 og avdekker samme mangel i driftsfasen i februar 2027. Byggherren reklamerer da mot Totalentreprenøren, men Totalentreprenøren kan stå uten effektiv regress fordi reklamasjon mot underentreprenøren skulle vært sendt ved eller rett etter overtakelsen 1. juni 2026.

Bevismessig bør Totalentreprenøren sikre et komplett "tiltransportsett" samme uke som tiltransporten trer i kraft: kontraktsdokumenter, status på avdragsoppgjør, fremdriftsrapport, avvikslogg, tidligere varsler, referater og foto/protokoller fra befaring. Uten slik bevissikring blir det vanskelig å bevise hva som var et gammelt forhold, hva som oppsto senere, og hvilke konsekvenser som faktisk kan tilbakeføres til Byggherrens risikoområde.

Typiske tvister etter pkt. 12.2.2 gjelder særlig fire spørsmål: om ny kontraktssum og påslag er korrekt beregnet, om dagmulktsberegningen er riktig når frister omklassifiseres, hvordan motstrid mellom kontrakter skal håndteres i konkrete leveranser, og om varsel/reklamasjon er gitt tidsnok til å bevare krav. Risikoplasseringen blir i praksis streng mot den parten som er passiv i gjennomføringen.

En praktisk norm er derfor: Byggherren bør levere full og etterprøvbar tiltransportinformasjon tidlig, mens Totalentreprenøren bør behandle tiltransport som en strukturert re-kontrahering med umiddelbar fristkontroll, ny fremdriftsplan, oppdatert sikkerhet/forsikring og dokumentert varslingslinje fra dag én.

Beslutningsflyt for pkt. 12.2.2

Diagrammet under viser beslutningslogikken i bokstav a-f og de viktigste rettsvirkningene for ansvar, tid og oppgjør.

Åpne i full størrelse