12.2.4 Påslag

Pkt. 12.2.4 handler om betaling for tiltransport. Hovedpoenget er enkelt: Når Byggherren tiltransporterer en sideentreprenør til Totalentreprenøren, skal Totalentreprenøren ha et påslag for den ekstra belastningen dette gir. Hvis partene allerede har avtalt en prosentsats, brukes den. Hvis ikke, brukes «sedvanlig påslag».

Bestemmelsen har tre trinn. «Er ikke annet avtalt» betyr at avtalen går foran standardregelen. «Har totalentreprenøren krav på sedvanlig påslag» betyr at dette er en rettighet, ikke bare et forhandlingsønske. «Påslaget beregnes av det endelige og totale vederlag, eksklusiv merverdiavgift» betyr at prosenten skal regnes av sluttoppgjøret i den tiltransporterte kontrakten, uten mva i beregningsgrunnlaget.

I praksis betyr dette at partene må skille mellom to spørsmål: grunnlag og oppgjør. Grunnlag er om det er avtalt sats eller om satsen skal fastsettes som sedvanlig. Oppgjør er selve regnestykket ved sluttavregning: endelig vederlag i den tiltransporterte kontrakten, med tillegg og fradrag, ganget med korrekt prosentsats.

Pkt. 12.2.4 må ses i sammenheng med pkt. 12.2.2 bokstav b. Der tas påslag inn i den nye kontraktssummen, mens pkt. 12.2.4 styrer hvordan sluttbeløpet skal beregnes. I praksis bør partene ha én arbeidsmodell for foreløpige tall under prosjektet og én tydelig modell for endelig avregning etter pkt. 39.

«Sedvanlig påslag» betyr ikke en fast prosent i alle prosjekter. Vurderingen avhenger av hva Totalentreprenøren faktisk må håndtere: administrasjon, koordinering, oppfølging av fremdrift, manglerisiko og grensesnitt mellom fag. Et typisk eksempel kan være at påslaget ofte blir høyere når tiltransport skjer sent i prosjektet og påvirker kritisk fremdrift.

Det er også viktig å holde pkt. 12.2.4 adskilt fra andre påslagsregler. Pkt. 30.1 gjelder påslag ved regningsarbeid, og pkt. 12.4.2 gjelder påslag ved byggeplassadministrasjon/fremdriftskontroll uten full tiltransport. Feil hjemmel gir ofte feil prosentsats og unødige tvister.

Selv om pkt. 12.2.4 ikke har et detaljert fristregime i ordlyden, er varsling avgjørende. Det partene bør gjøre er å varsle skriftlig tidlig ved uenighet om prosentsats eller beregningsgrunnlag. Da blir det lettere å styre risiko underveis og unngå store konflikter i sluttoppgjøret.

Bevis må bygges løpende. Totalentreprenøren bør dokumentere hva tiltransporten har ført til i praksis: ekstra møter, mer fremdriftsoppfølging, mer koordinering av tegningsleveranser, produksjonsforstyrrelser og økt administrativ belastning. Byggherren bør dokumentere hvis han mener belastningen har vært mindre enn det Totalentreprenøren krever betalt for.

Et praktisk eksempel er et skoleprosjekt der en teknisk sideentreprise tiltransporteres midt i en hektisk fase. Hvis partene ikke avklarer sats og beregningsmåte tidlig, oppstår det ofte tvist i sluttoppgjøret. I praksis bør de derfor føre en enkel oppgjørslogg gjennom prosjektet: hva er avtalt, hva er omtvistet, og hva skal avklares endelig.

Typiske tvister etter pkt. 12.2.4 er: om satsen er avtalt eller sedvanlig, hva som inngår i «endelige og totale vederlag», og hvordan tillegg/fradrag påvirker grunnlaget. Risikoen blir som regel størst for den parten som ikke har varslet og dokumentert standpunktet sitt underveis.