12.4.2 Påslag

Pkt. 12.4.2 handler om vederlag for rollen som administrerende part ved byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll. Hovedpoenget er at Totalentreprenøren har krav på påslag når han påtar seg denne rollen, med mindre partene har avtalt en annen løsning.

Bestemmelsen inneholder tre temaer. «Er ikke annet avtalt» betyr at avtalt sats går foran standardens utfyllende regel. «Har totalentreprenøren krav på sedvanlig påslag» betyr at dette er en rettighet, ikke bare et forhandlingstema. «Påslaget beregnes av det endelige og totale vederlag, eksklusiv merverdiavgift, til den administrerte sideentreprenøren» betyr at grunnlaget først blir endelig ved sluttoppgjøret i den administrerte kontrakten.

I praksis betyr dette at partene må skille mellom grunnlag og oppgjør. Grunnlagsspørsmålet er om satsen er avtalt, eller om den skal fastsettes som sedvanlig. Oppgjørsspørsmålet er selve beregningen: prosent av den administrerte sideentreprenørens endelige og totale vederlag, uten mva i beregningsgrunnlaget.

Pkt. 12.4.2 ligner ordlydsmessig på pkt. 12.2.4, men situasjonen er en annen. Etter pkt. 12.4.1 er det normalt en administrasjons- og kontrollforpliktelse, ikke full overtakelse av sideentreprenøren som underentreprenør. I praksis gir dette ofte lavere påslagsnivå enn ved tiltransport etter pkt. 12.2.

Det er viktig å holde hjemlene fra hverandre. Pkt. 12.4.2 gjelder påslag for administrasjon/fremdriftskontroll. Pkt. 12.2.4 gjelder påslag ved tiltransport. Pkt. 30.1 gjelder påslag ved regningsarbeid. Feil hjemmel gir ofte feil både prosentsats og beregningsgrunnlag.

Selv om pkt. 12.4.2 ikke har et eget detaljert fristregime, bør uenighet om sats eller beregningsmåte varsles skriftlig tidlig. Det partene bør gjøre er å etablere en enkel oppgjørslogg underveis: hva som er avtalt, hva som er omtvistet, hvilke tall som er foreløpige, og hva som skal avklares endelig ved sluttoppgjøret etter pkt. 39.

Bevis og dokumentasjon er avgjørende ved tvist om sedvanlig sats. Totalentreprenøren bør dokumentere faktisk merbelastning i rollen, for eksempel samlet fremdriftsplanlegging, møtestruktur, avviksoppfølging, varslingsarbeid og koordinering av tiltak ved produksjonsforstyrrelser. Byggherren bør dokumentere hvis oppgaven i praksis har vært mer begrenset enn det Totalentreprenøren bygger kravet på.

Et typisk eksempel er et prosjekt med flere sideentrepriser hvor Totalentreprenøren kun har fremdriftskontroll og varslingsrolle. Hvis partene ikke avklarer satsgrunnlaget tidlig, kommer uenigheten ofte først ved sluttavregning når den administrerte sideentreprenørens endelige vederlag er klart. I praksis reduseres denne risikoen mye med tydelig løpende dokumentasjon.

Typiske tvister etter pkt. 12.4.2 gjelder særlig tre spørsmål: om satsen er avtalt eller sedvanlig, hva som inngår i «endelige og totale vederlag», og om den krevde prosenten står i rimelig forhold til faktisk administrasjonsomfang. Risikoen blir som regel størst for den parten som ikke har varslet standpunktet sitt eller dokumentert beregningsforutsetningene underveis.