13.1 Generelt

Pkt. 13.1 avklarer først og fremst rammene for når reglene om tiltransport av prosjekterende i det hele tatt gjelder, og fra hvilket tidspunkt virkningene slår inn. I praksis handler bestemmelsen om å unngå uklarhet om hvem som bærer risikoen for prosjekteringsfeil i ulike faser av prosjektet.

Det sentrale er todelt:

1. Tiltransport av prosjekterende må være avtalt.
2. Virkningene gjelder normalt fra kontraktsinngåelsen mellom Byggherren og Totalentreprenøren, med mindre partene har avtalt noe annet.

Når bestemmelsen sier at reglene "kommer til anvendelse dersom det er avtalt", betyr det at dette ikke er en automatisk rett for Byggherren i kraft av standarden alene. Det må finnes kontraktsgrunnlag for tiltransporten. Det må også være praktisk mulig å gjennomføre tiltransport i forholdet til den prosjekterende.

Når bestemmelsen sier at virkningene inntrer ved kontraktsinngåelsen, er dette et klart skjæringstidspunkt for ansvar. Dette skjæringstidspunktet er avgjørende i diskusjoner om:

• om en feil i prosjekteringen ble "begått før eller etter" tiltransporten,
• om kravet skal rettes mot Byggherren eller Totalentreprenøren,
• og om kostnader skal håndteres som mangel, endring eller risiko hos Byggherren.

I praktisk kontraktsstyring er dette derfor en bestemmelse som må håndteres tidlig, helst før tilbud leveres.

Vilkår etter pkt. 13.1

For at pkt. 13.1 skal komme til anvendelse, må det foreligge en avtale om tiltransport av prosjekterende. Dette er grunnvilkåret.

I praksis bør avtalen være konkret på minst tre punkter:

• hvilke prosjekterende som omfattes (for eksempel arkitekt, RIB, RIV, RIE),
• når tiltransporten skal få virkning,
• og om virkningene bare gjelder fremtidig prosjektering, eller også arbeid som er utført før kontraktsinngåelsen.

Hvis dette er uklart, blir bevisbildet ofte vanskelig senere. Det gjelder særlig i prosjekter der prosjekterende har arbeidet lenge i forkant av totalentreprisen, for eksempel frem til rammetillatelse eller detaljprosjektering av kritiske tekniske fag.

Rettsvirkning og risiko

Utgangspunktet etter pkt. 13.1 er at virkningene inntrer ved kontraktsinngåelsen. Det betyr i praksis:

• Prosjektering som er gjort før dette tidspunktet, ligger normalt i risikosfæren til Byggherren (samspill med pkt. 24.1).
• Prosjektering som skjer etter dette tidspunktet, ligger normalt i risikosfæren til Totalentreprenøren gjennom kontraktsansvaret i totalentreprisen (samspill med pkt. 13.2.2 og pkt. 42.1).

Bestemmelsen åpner samtidig for at partene kan avtale en annen løsning. Hvis de avtaler tidligere risikoovergang, kan Totalentreprenøren også få risiko for prosjektering utført før kontraktsinngåelsen. Da må dette ses i sammenheng med pkt. 24.2, som stiller krav til prosess, gjennomgang og risikohåndtering.

Her er det viktig å skille klart mellom:

• grunnlag for krav: hvem som har ansvar for den aktuelle feilen eller forsinkelsen,
• oppgjør/beregning: hvordan konsekvensene gjøres opp i tid og penger (for eksempel fristforlengelse, vederlagsjustering eller avslag i krav).

Hva Totalentreprenøren bør gjøre før kontraktsinngåelsen

Pkt. 13.1 får stor praktisk betydning i tilbudsfasen. Dersom Totalentreprenøren ikke tar nødvendige forbehold før kontrakten inngås, kan han i praksis bli bundet til de prosjekterende som ligger i konkurransegrunnlaget.

For å håndtere risiko forsvarlig bør Totalentreprenøren:

• kontrollere hvem som skal tiltransporteres, og hvilken kontrakt de faktisk har,
• etterspørre status for hva som er ferdig prosjektert, hva som er halvferdig og hva som gjenstår,
• dokumentere usikkerhet skriftlig i tilbud (forbehold, forutsetninger, eventuelt påslag),
• og avklare om eventuell risikoovergang bakover i tid er priset og håndterbar.

Dette er særlig viktig i fag med høy samordningsrisiko:

• Elektro (RIE): føringsveier, tavlerom, reservekapasitet og grensesnitt mot automasjon.
• VVS (RIV): sjakter, lydkrav, energiytelse og koordinering mot arkitekt og konstruksjon.
• Grunnarbeider/geoteknikk: nivåer, massebalanse, fundamentprinsipper og grensesnitt mot betongarbeider.
• Betongarbeider (RIB): utsparinger, innstøpningsgods, toleranser og fremdriftsrekkefølge.
• Malere/overflatefag: underlagskrav som påvirkes av tidlige valg i detaljering og fremdrift.

Hvis disse premissene ikke er tydelige ved tiltransport, oppstår det ofte tvist om senere merkostnader skyldes prosjekteringsfeil før eller etter skjæringstidspunktet.

Varsel, frister og bevis i gjennomføringen

Pkt. 13.1 har ikke egne detaljerte varslingsfrister, men bestemmelsen fungerer som et tidsmessig anker for senere krav etter andre punkter i standarden. Derfor er god bevissikring avgjørende.

Begge parter bør etablere en enkel, men stram dokumentasjonslinje:

• protokoll for hva som er overlevert ved tiltransport,
• datert oversikt over revisjoner av tegninger/BIM-modeller,
• avklaring av hvilke leveranser som var ferdigstilt på skjæringstidspunktet,
• løpende varsling "uten ugrunnet opphold" når forhold kan gi krav på tid/penger etter øvrige bestemmelser.

Konsekvensen av svak dokumentasjon er normalt at den parten som hevder avvikende risikoplassering, får bevismessige problemer. I praksis rammer dette ofte Totalentreprenøren hvis han ikke kan dokumentere at feilen faktisk skriver seg fra prosjektering før tiltransporten.

Samspill med nærliggende punkter

Pkt. 13.1 må leses sammen med:

• pkt. 13.2.1, som regulerer kontraktsforholdet mellom Totalentreprenøren og den prosjekterende etter tiltransport,
• pkt. 13.2.2, som regulerer ansvaret i totalentreprisekontrakten overfor Byggherren,
• pkt. 24.1, som plasserer risiko for Byggherrens valg av løsninger og prosjektering før tiltransport,
• pkt. 24.2, når partene avtaler at Totalentreprenøren også skal overta risiko for tidligere prosjektering.

I praksis er pkt. 13.1 derfor en "koblingsbestemmelse" som bestemmer hvor ansvaret starter, mens de mer detaljerte konsekvensene i tid og penger følger av de tilstøtende bestemmelsene.

Typisk praktisk situasjon

Et vanlig scenario er at Byggherren har prosjektert frem til rammetillatelse med arkitekt, RIB, RIV og RIE, og at disse tiltransporteres ved kontraktsinngåelse med Totalentreprenøren.

Hvis det senere oppdages kollisjon mellom ventilasjonsføring og betong:

• Er feilen i et underlag som faktisk var ferdig før kontraktsinngåelsen, peker grunnlaget normalt mot risiko hos Byggherren etter hovedregelen.
• Er feilen oppstått i videre detaljprosjektering etter kontraktsinngåelsen, peker grunnlaget normalt mot risiko hos Totalentreprenøren.