33.8 Forsering ved uberettiget avslag

Pkt. 33.8 gir Totalentreprenøren et konkret verktøy når Byggherren sier nei til et krav på fristforlengelse som egentlig var riktig. I stedet for å ta hele risikoen for dagmulkt, kan Totalentreprenøren velge å forsere og behandle avslaget som et pålegg gitt ved endringsordre. Dette skal gjøre det mulig å holde fremdriften oppe uten at Totalentreprenøren må betale regningen selv når Byggherrens avslag var feil.

Regelen gir et valg, ikke en tvang. Ordet "kan" betyr at Totalentreprenøren ikke må forsere. Han har i praksis to spor:

• Spor 1 - forsere: Totalentreprenøren forsøker å hente inn tid med ekstra tiltak (for eksempel mer bemanning, utvidet arbeidstid eller omlegging av rekkefølge) og krever oppgjør for dette etter pkt. 33.8.
• Spor 2 - ikke forsere: Totalentreprenøren holder fast ved at han har krav på fristforlengelse etter pkt. 33, og gjennomfører arbeidene uten ekstra forseringstiltak. Da blir fremdriften senere, og han unngår først og fremst risikoen for å sette i gang dyr forsering. Samtidig kan dette sporet gi en midlertidig dagmulkts- og likviditetsrisiko dersom Byggherren står på avslaget og holder tilbake. Hvis det senere avklares at avslaget var uberettiget, må fristforlengelsen legges til grunn i oppgjøret, og dagmulkt for den berettigede perioden skal i utgangspunktet korrigeres.

Beslutningsdiagram for valgrett, kostnadsgrense og varsel

Åpne i full størrelse

Vilkår, rettsvirkning og risiko

For at pkt. 33.8 skal komme til anvendelse, må tre forhold være oppfylt:

• Det foreligger et krav om fristforlengelse etter reglene i pkt. 33.
• Byggherren avslår kravet helt eller delvis.
• Kravet som er avslått, er i realiteten berettiget.

Rettvirkningen er at Totalentreprenøren kan behandle avslaget som et forseringspålegg ved endringsordre. Da flyttes kostnadsansvaret i utgangspunktet til Byggherren, fordi forseringen skjer for å håndtere et avslag som ikke skulle vært gitt.

Risikobildet er todelt:

• Hvis kravet faktisk var berettiget, kan Totalentreprenøren kreve oppgjør for forseringen innenfor kontraktens rammer.
• Hvis kravet ikke var berettiget, altså at Totalentreprenøren tok feil i sin vurdering, så bærer Totalentreprenøren risikoen selv, enten som dagmulkt ved forsinkelse eller som egne forseringskostnader.

30 %-grensen: når valgretten stopper

Pkt. 33.8 setter en økonomisk skranke for å hindre uforholdsmessig dyr forsering. Valgretten faller bort hvis vederlaget for forseringen må antas å overstige:

• dagmulkt som ville ha påløpt dersom Byggherrens avslag var berettiget,
• pluss 30 %.

Det avgjørende er et forsvarlig anslag før oppstart, ikke millimeterpresisjon. Ordlyden "må antas" innebærer at partene må gjøre en realistisk forhåndsvurdering basert på tilgjengelige data, fremdriftsplan og ressursopplegg.

Praktisk tommelfingerregel i prosjekt:

• beregn antatt dagmulktsperiode hvis det ikke forseres,
• beregn antatt vederlag for forsering av samme periode,
• sammenlign tallene mot dagmulkt + 30 % før beslutning.

Konsekvens når valgretten faller bort

Når 30 %-grensen er overskredet, mister Totalentreprenøren hjemmelen i pkt. 33.8 til å behandle avslaget som forseringspålegg på Byggherrens regning. Da står Totalentreprenøren i praksis igjen med to hovedvalg:

• ikke forsere: holde fast ved kravet på fristforlengelse etter pkt. 33 og ta tidskonsekvensen i gjennomføringen,
• forsere likevel: gjennomføre forsering, men med betydelig risiko for at kostnadene ikke dekkes fullt ut i oppgjøret.

I det første sporet kan det oppstå en midlertidig dagmulkts- og likviditetsrisiko hvis Byggherren står på avslaget og holder tilbake. Hvis avslaget senere viser seg uberettiget, skal fristforlengelsen legges til grunn i sluttoppgjøret, og dagmulkt for den berettigede perioden må korrigeres.

Praktisk eksempel: 30 %-grensen i pkt. 33.8

Post	Beløp
Dagmulkt per dag	40 000 kr
Antall dager (avslått fristforlengelse)	12
Potensiell dagmulkt	480 000 kr
30 % påslag	144 000 kr
Grense (dagmulkt + 30 %)	624 000 kr
Antatt forseringsvederlag	590 000 kr

Konklusjon i eksempelet: 590 000 kr er lavere enn 624 000 kr. Da ligger forseringen innenfor grensen i pkt. 33.8, og valgretten til å forsere består.

Dette er et sted der det er viktig å skille mellom:

• grunnlag for krav: om Byggherrens avslag var uberettiget og om pkt. 33.8 kan brukes,
• oppgjør/beregning: hvor mye forseringen skal koste, og hvordan dette dokumenteres og avregnes.

Varsel før forsering

Før forsering iverksettes, skal Byggherren varsles om hva forseringen antas å koste. Dette er en plikt etter pkt. 33.8 annet ledd.

I praksis bør varselet inneholde:

• at forsering igangsettes som følge av avslaget,
• hvilket tidsavvik som forsøkes hentet inn,
• anslått vederlag/kostnad for tiltakene,
• begrunnelse for anslaget (ressurser, skift, logistikk, grensesnitt).

Jo bedre anslag og underlag, desto bedre kostnadskontroll og færre tvister om hva som var nødvendig å gjøre.

Praktiske konsekvenser i produksjon

Forsering etter pkt. 33.8 treffer ofte flere fag samtidig. Effekten kommer typisk i grensesnittene, ikke bare i ett enkelt fag.

Eksempel ved komprimert teknisk sluttfase:

• Elektro og automasjon/SD: trekking, terminering og funksjonstester må presses inn på færre dager, ofte med kveldsskift og økt koordinering mot prøvedrift.
• VVS: ventilasjonsmontasje, innregulering og trykkprøving må re-sekvenseres for å frigjøre rom til parallell aktivitet.
• Branntetting: flere gjennomføringer ferdigstilles sent, slik at tetting og dokumentasjon må kjøres tettere mot sluttkontroll.

Anbefalt arbeidsmåte for partene

For å redusere konfliktnivået i praksis bør partene gjøre følgende straks avslaget på fristforlengelse er gitt:

• Totalentreprenøren: dokumenter hvorfor fristkravet er berettiget, og lag et forsvarlig forseringsestimat før oppstart.
• Byggherren: vurder om avslaget bør omgjøres når varselet etter pkt. 33.8 annet ledd viser kostnadsbildet tydelig.
• Begge parter: oppdater fremdriftsplanen med konkret kritisk linje og avtal rapporteringsrutine for faktisk effekt av forseringen.
• Begge parter: skill tydelig i protokoller mellom uenighet om ansvar (hjemmel) og uenighet om kroner/tid (oppgjør).